Marokko: Hvorfor kalles Haugesundere for Arabere?

Omfattende grunnforskning utført på Dokken Museum, Totalen og Havnaberg Eldresenter har gitt stipendiat Terje Tørst unik innsikt i historien om Araberen fra Haugesund. Burger&Børst tok den unge akademikeren med til Rabat i Marokko for å komme til bunns i saken.

“Det startet med en koloni beatnikker fra USA, soldater som hadde deltatt i frigjøringen av Europa, forteller Tørst. 

Vegetarianerne

Stipendiaten fra Lingvistisk Institutt på Universitetet i Bergen har nettopp publisert sin doktorgradsavhandling og prater villig vekk med meg på flyet til Marokko.

“Soldatene var desillusjonerte etter kamphandlingene i Sentral-Europa. Dette var unge menn som var opptatt av jazz og poesi. De ville slå seg ned på et fredelig sted for å dyrke økologiske grønnskaker og leve av havet. Valget falt på Kattanakk.”

Jeg får vite at den vegetariske livsstilen til beatnikkene ble misforstått av lokale Haugesundere. 

Snåtta-Lars

“Det bodde en gammel alkoholisert sjømann i Sørhauggaten som folk kalte for Snåtta-Lars. Han forklarte alle som gadd høre at han hadde vært i Arabia og truffet mange folk som ikke spiser kjøtt. Det er naturligvis svinekjøtt de ikke spiser der, men det var ikke så nøye for den gamle fyllikken“, forteller Terje Tørst engasjert. 

Snåtta-Lars kalte de vegetarianske beatnikkene for Arabere og kallenavnet ble hengende.

“Har du hørt om Arabarane oppi Kattanakk?”, ropte han i Haraldsgatå hver lørdag i årene etter krigen.  

På 50-tallet skulle Haugesund bli verdens største sjøfartsby med over en million skip. De amerikanske “Araberene” fra Kattanakk fikk ikke det økologiske jordbruket til å gå rundt. Ingenting gror i Kattanakk, det vet jo alle. For å overleve tok de hyre på Østensjø sin linje mellom Rabat i Marokko og Helsinki. 

De snakket norsk med brytning og overalt ble de kalt Arabere fra Haugesund. 

Fez-gryten

Vi er på vei til Rabat for å se finne ut om noen kan huske disse sjøfolkene fra Haugesund som snakket norsk med amerikansk brytning, digga jazz og ikke spiste kjøtt.

På flyplassen ber jeg taximannen kjøre oss til et gamlehjem for sjøfolk og havnearbeidere, men først må vi stoppe innom en restaurant for å få litt middag i magen. Sjåføren anbefaler onkelen sin tradisjonelle Marokkanske taverna som serverer gryte-fez, en lokal spesialitet.

Onkelen heter Habibi og har nettopp fylt 99 år. Jeg tar sjansen og spør på fransk om han husker norske sjøfolk og skip fra 50-tallet. 

“Oui!” utbryter han begeistret. 

“Det var en god tid, jeg husker spesielt en gjeng sjømenn fra Stavanger som var veldig glad i fez-gryten min. Den inneholder jo ikke kjøtt og vi fikk alltid god omsetning da de var i byen. De spiste ikke selve fez’en, bare potetene og sausen. Fezen tok de på hodet som en hatt, ler han.

Jeg ser bort på stipendiat Terje Tørst, som ikke snakker fransk. Han har ikke skjønt noen ting. Jeg oversetter ikke, bare skåler med teen og spiser hatten min.

----

Følg med i neste reisebrev der Burger & Børst tar turen til Grønland for ligge med innlandsisen.

VÅR SPONSOR:

Frister det med en tur til Marokko? 
Bli med Scandic Maritim Airways til GATEFEST 2020 og smak på noe ekte digg fra Nord-Afrika. Book billett og overnatting her:

https://form.arkon.no/?id=5766&key=3Y707K

Husk, det e #diggåligga <3